1600 elever og 300 ansatte utgjør et grensesprengende fellesskap på Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik. Her skriver rektor Lin Marie Holvik og gjester om tema som teknologi, digitalisering, utvikling og fremtidens skole!
Gode fine larviksungdom. Jeg har bare lyst å takke dere så alle hører. For året som har gått. For valgene dere har tatt. For dere kunne valgt annerledes.
Så langt tilbake som i 1936 stilte dikteren Nordahl Grieg fra Bergen spørsmålet «Hva skal jeg kjempe med, hva er mitt våpen» i diktet Til Ungdommen – og svarte selv: «Troen på livet vårt, menneskets verd».
Nettopp dette har dere vist oss som har stått rundt dere dette året; foreldre og besteforeldre, lærere, ansatte i kommune og fylke, frivilligheten, at den eneste måten å bekjempe enhver kamp på, er på ny og på ny å gå opp veien til å forvalte menneskeverdet på en god måte. Det har dere til fulle vist at dere har forstått rekkevidden av.
Dere kunne latt være. Dere kunne kjempet den kampen som ble deres tids svøpe med negative utfall, protestert og marsjert i gatene. Dere kunne latt være å forholde dere til lov og regelverk, til råd og smitteverntiltak. I stedet har dere løfta blikket og tatt ansvar. Dere har vist dere som det dikteren skriver: Dristige hjerner. Vi vil være med å bidra, vi tar ansvar, vi holder ut, sier dere.
Så røyner det på nå. Ensomhet, oppgitthet, manglende motivasjon til å klare mer. Og det forstår vi. Jeg kan bare håpe skolene snart i det minste er på gult nivå igjen, våren blir grønn om ikke så lenge, og at det bare er jula som til slutt er rød. Vi heier på dere kjære, fine ungdom. Takk for at dere er så kloke!
Unge jenter sier ofte at vi ikke trenger å bry oss så mye om dette med likestilling mellom jenter og gutter, kvinner og menn lenger, alt er likestilt, vi velger våre liv selv. Holdninger som dette roper til oss, hvor viktig det faktisk er at vi fremdeles har en dag i året der vi markerer og tenker nøye gjennom likestilling.
Skolen er spesielt forpliktet til å fremme likestilling mellom kjønnene, men er vi vårt ansvar bevisst nok? Kanskje tiden er inne for et fakkeltog for en mer likestilt skole for gutter og jenter?
Få jenter velger det vi fremdeles ser på som «gutteyrker». På Thor Heyerdahl vgs. jobber vi for å rekruttere flere jenter til våre yrkesfaglinjer, som bygg- og anleggsteknikk.
Ifølge ssb.no er vårt arbeids- og utdanningsmarked fremdeles svært kjønnssegregert. Guttene velger de klassiske yrkesfagene, og vi sliter med å motivere jentene til det samme. Selv om flere jenter enn gutter tar høyere utdanning, fortsetter de sine karrierer i det vi enda kan kalle typiske «kvinneyrker». Disse er i sektorer som helse, sosial og undervisning, som regel innenfor offentlig sektor. Vel og bra selvsagt, jeg er jo der selv som et klassisk eksempel, men utfordringen er at disse sektorene fremdeles ligger et godt stykke under lønnsmessig, sammenlignet med privat sektor. Mange kvinner jobber også deltid. Hvorfor er det fremdeles slik, hvor mye snakker vi om det og prøver å gjøre noe med det i skolen?
Både utdanning- og yrkesvalg skaper lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Valgene gir oss som samfunn en overvekt av mannlige ledere, og tall fra analyseselskapet Enin viser at det heller ikke ble noen flere kvinnelige ledere i 2020, enn det var i 2011. Ti år nesten altså, uten endring. Menn dominerer også i styrer der beslutninger tas.
Hvis betydelig færre jenter enn gutter tar valg som fører dem inn i privat sektor der lønna er høyere, der de blir ledere og styremedlemmer, er det da ikke på tide at vi i skolen roper et høyt høyt varsko og tar med oss faklene ut i gatene for våre ungdommer? Kanskje er det slik at yrkesfagenes innretning på skolene er laget av og for menn og gutter, og helsefagene av og for jenter? For hvis vi er i ferd med å få en offentlig sektor bestående av 70 % kvinner og en privat sektor bestående av hovedsakelig menn, da har kanskje både skolen og arbeidslivet vi knytter oss til feilet i jobben med å bidra til et likestilt utdannings- og arbeidsmarked.
For til syvende og sist handler nettopp dette om likestilling. Og like muligheter. For både gutter og jenter. Og om en lønnsutvikling i et arbeidsliv som er mindre skeivfordelt. Da blir valgene reelle, også for jentene.
Det er ikke sikkert kvinnekampen anno 2021 består av det samme som når jeg var ung: Abortspørsmål og likelønn. Eller er det nettopp det den gjør? En ting kommer vi ikke utenom: Lærere og skolen har alltid vært viktige. Det er vi også nå. Derfor skal vi sørge for at FNs bærekraftsmål nummer fem om å oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet, skal starte hos oss.
Vår kamp for å bevisstgjøre unge jenter og gutter sine muligheter fortsetter.
Heyerdahlrektoren 