Unge jenter sier ofte at vi ikke trenger å bry oss så mye om dette med likestilling mellom jenter og gutter, kvinner og menn lenger, alt er likestilt, vi velger våre liv selv. Holdninger som dette roper til oss, hvor viktig det faktisk er at vi fremdeles har en dag i året der vi markerer og tenker nøye gjennom likestilling.
Skolen er spesielt forpliktet til å fremme likestilling mellom kjønnene, men er vi vårt ansvar bevisst nok? Kanskje tiden er inne for et fakkeltog for en mer likestilt skole for gutter og jenter?
Ifølge ssb.no er vårt arbeids- og utdanningsmarked fremdeles svært kjønnssegregert. Guttene velger de klassiske yrkesfagene, og vi sliter med å motivere jentene til det samme. Selv om flere jenter enn gutter tar høyere utdanning, fortsetter de sine karrierer i det vi enda kan kalle typiske «kvinneyrker». Disse er i sektorer som helse, sosial og undervisning, som regel innenfor offentlig sektor. Vel og bra selvsagt, jeg er jo der selv som et klassisk eksempel, men utfordringen er at disse sektorene fremdeles ligger et godt stykke under lønnsmessig, sammenlignet med privat sektor. Mange kvinner jobber også deltid. Hvorfor er det fremdeles slik, hvor mye snakker vi om det og prøver å gjøre noe med det i skolen?
Både utdanning- og yrkesvalg skaper lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Valgene gir oss som samfunn en overvekt av mannlige ledere, og tall fra analyseselskapet Enin viser at det heller ikke ble noen flere kvinnelige ledere i 2020, enn det var i 2011. Ti år nesten altså, uten endring. Menn dominerer også i styrer der beslutninger tas.
Hvis betydelig færre jenter enn gutter tar valg som fører dem inn i privat sektor der lønna er høyere, der de blir ledere og styremedlemmer, er det da ikke på tide at vi i skolen roper et høyt høyt varsko og tar med oss faklene ut i gatene for våre ungdommer? Kanskje er det slik at yrkesfagenes innretning på skolene er laget av og for menn og gutter, og helsefagene av og for jenter? For hvis vi er i ferd med å få en offentlig sektor bestående av 70 % kvinner og en privat sektor bestående av hovedsakelig menn, da har kanskje både skolen og arbeidslivet vi knytter oss til feilet i jobben med å bidra til et likestilt utdannings- og arbeidsmarked.
For til syvende og sist handler nettopp dette om likestilling. Og like muligheter. For både gutter og jenter. Og om en lønnsutvikling i et arbeidsliv som er mindre skeivfordelt. Da blir valgene reelle, også for jentene.
Det er ikke sikkert kvinnekampen anno 2021 består av det samme som når jeg var ung: Abortspørsmål og likelønn. Eller er det nettopp det den gjør? En ting kommer vi ikke utenom: Lærere og skolen har alltid vært viktige. Det er vi også nå. Derfor skal vi sørge for at FNs bærekraftsmål nummer fem om å oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet, skal starte hos oss.
Vår kamp for å bevisstgjøre unge jenter og gutter sine muligheter fortsetter.
Alt godt fra rektor Lin
Heyerdahlrektoren 