Gode fine larviksungdom. Jeg har bare lyst å takke dere så alle hører. For året som har gått. For valgene dere har tatt. For dere kunne valgt annerledes.
Så langt tilbake som i 1936 stilte dikteren Nordahl Grieg fra Bergen spørsmålet «Hva skal jeg kjempe med, hva er mitt våpen» i diktet Til Ungdommen – og svarte selv: «Troen på livet vårt, menneskets verd».
Nettopp dette har dere vist oss som har stått rundt dere dette året; foreldre og besteforeldre, lærere, ansatte i kommune og fylke, frivilligheten, at den eneste måten å bekjempe enhver kamp på, er på ny og på ny å gå opp veien til å forvalte menneskeverdet på en god måte. Det har dere til fulle vist at dere har forstått rekkevidden av.
Dere kunne latt være. Dere kunne kjempet den kampen som ble deres tids svøpe med negative utfall, protestert og marsjert i gatene. Dere kunne latt være å forholde dere til lov og regelverk, til råd og smitteverntiltak. I stedet har dere løfta blikket og tatt ansvar. Dere har vist dere som det dikteren skriver: Dristige hjerner. Vi vil være med å bidra, vi tar ansvar, vi holder ut, sier dere.
Så røyner det på nå. Ensomhet, oppgitthet, manglende motivasjon til å klare mer. Og det forstår vi. Jeg kan bare håpe skolene snart i det minste er på gult nivå igjen, våren blir grønn om ikke så lenge, og at det bare er jula som til slutt er rød. Vi heier på dere kjære, fine ungdom. Takk for at dere er så kloke!
Alt godt fra rektor Lin
Heyerdahlrektoren 